Eks. på god design i naturen:

Mulige anvendelser:

Bilde:

Knølhvalens luffer: En voksen knølhval veier ca. 30 tonn og er ca. 12 m. lang. Dyret har en forholdsvis stiv kropp med store vingelignende luffer. Likevel har dyret en bemerkelsesverdig smidighet under vann. Det kan svømme rundt i svært små sirkler (f.eks. når den spiser). Hemmeligheten ligger i formen på hvalens luffer.

Framkanten er sagtakket og har en rekke vortelignende utvekster som kalles knøler. Disse sørger for større oppdrift og mindre vannmotstand.. Knølene får, ifølge Natural History, vannet til å akselerere over luffene i en jevnt roterende strøm, selv når hvalen svømmer oppover.(10)

Hvalens sonar bærer ikke preg av å være endret i tidens løp..

Flyvinger med samme form som knølhvalens luffer, ville antaglig trenge fære klaffer etc. for å endre luftstrømmen. Biomekanikeren J.Long tror vi snart får se.. at jetfly har knøler på vingene. (11)

Flyvinger er konstruert etter mønster av fuglenes vinger. I det siste er det gjort ytterligere framskritt her: Måker utfører sin luftakrobatikk ved å bøye vingene ved albue- og skulderledd.

Forskere ved Florida universitet har laget en liten fjernstyrt prototyp av en flymodell, som har en måkes evne til å sveve, stupe og stige raskt. (12) Som en etterligning av måkens bøyelige vingeutforming, bruker flymodellen en liten motor til å styre en serie av metallstenger, som beveger vingene. Det lille flyet kan veksle mellom å sveve og stupe ned mellom høye bygninger..

En måke fryser ikke, selv når det står på isen. Hvordan klarer den å holde på kroppsvarmen. Noe av hemmeligheten ligger i et fascinerende bygningstrekk som finnes hos en rekke dyr som lever i kalde strøk: en motsrøms varmeveksler.

Når en måke står på isen sørger varmevekslerne i beina for at blodet blir varmet opp, når det strømmer tilbake fra kalde føtter.

En kan tenke på det som to vannrør tett inntil hverandre. Om det varme og det kalde vannet renner i her sin retning, vil nesten all varmen bli overført fra det varme til det kalde vannet.

Flyingeniør A.P.Fraas beskrev denne designen som en av verdens mest effektive regenerative varmevekslere. (13) Ingeniører har kopiert designet.

En skorpion, eller et kjempeinsekt, går på en helt spesiell måte.

Furukongler åpner og lukker seg på en spesiell måte..

Ved eksperimentering med roboter, har en hatt problemer med å få dem til å holde balansen når de går. Ingeniører i Finland har utviklet en seksbent traktor, som kan klatre over hindringer, slik et kjempeinsekt ville gjort det.

Andre forskere har framstilt et tekstilmateriale med små fliker som etterligner den måten furukongler åpner og lukker seg på. Dette materialet tilpasser seg kroppens temperatur.

Koffertfisken har en overraskende strømlinjeformet kropp.

En bilprodusent er i ferd med å utvikle et bilkarroseri, etter formen til koffertfisken.

Øresneglens skall har et støtabsorberende stoff.

Forskere undersøker dette stoffet med det mål å framstille lettere ogs sterkere skuddsikre vester.

Naturen er opphav til så mange gode idéer at det er blitt opprettet en database som allerede inneholder en fortegnelse over flere tusen ulike biologiske systemer. Vitenskapsfolk kan søke i databasen for å finne 'naturlige løsninger' på sine konstruksjonsmessige problemer, i følge The Economist. Høyt utdannede forskere lager bleke etterligninger av systemer i naturen for å løse vanskelige ingenør-problemer. En bør ikke overse designet, særlig når det er åpenbart. Er det ikke mesterdesigneren som fortjener mest ære, framfor lærlingen som etterligner det?

Mennesketilvirkede produkter

Prototyper i naturen

Bilde:

Kevlar er et solid fibermateriale, som bl.a. brukes i skuddsikre vester. Produksjon av kevlar krever høye temperaturer og bruk av farlige løsningsmidler.

Hjulspinnere, en familie av edderkopper, lager sju typer av silke. Den sterkeste, linesilke, er lettere enn bomull, men er pr. vektenhet sterkere enn stål, og mer solid enn kevlar. Edderkopper lager linesilke i romtemperatur, med vann som løsningsmiddel..

Noen rutefly har databaserte autopilotsystemer, som ikke bare kan styre et fly fra et land til et annet, men også lande flyet. I et nyere testversjon benyttes en datamaskin som har størrelse til et kredittkort.

Ved hjelp av en hjerne på størrelse med spissen av en kulepenn, gjennomfører monarksommerfugler et trekk på inntil 300 mil (Canada-Mexico). Sommerfuglen navigerer ved hjelp av sola, og har evne til å kompensere for solas bevegelse over himmelen.

ingeniører har laget kunstige fasettøyne med 8500 linser som kan få plass på et knappenålshode. Slike linser kan benyttes i bevegelses-detektorer, og i ultrasmå kameraer -bevegelige i flere retninger.

Hvert av øyestikkerens øyne består av omkring 30.000 linser. Bildet fra disse linsene, gir til sammen et mosaikklignende vidvinkelbilde. Øyestikkerens fasettøyne har en overlegen evne til å registrere bevegelser.